Okei, jeg var nok ikke helt tilbake i bane enda. Men dror ikke dere gikk glipp av noe, lørdag var nok en av de mer kjedelige dagene jeg har hatt her hittil. Siden jeg kom vidre i Musikalen må jeg nemelig pugge to sanger og fire siden manuskript til mandag. Noe gårdagen gikk med til, jeg sang og sang og sang.. Jeg fikk nesten litt flashback til sjuendeklassen når jeg hadde hovedrollen i Tor og Odin. Siden Davis og Doug er borte denne helga er det bare Dawson, Madelyn, Marlene og jeg som er igjen.

I går kveld var trist. Jeg satt nede i stua alene og så på tv, er det en film jeg elsker av hele mitt hjerte så er det jo Forest Gump... Joda, den gikk på tv og jeg gråt og gårt og gråt, og siden jeg gråt så kunne jeg jo ikke legge meg siden da kommer jo øynene mine til og se ut som epler når jeg står opp. Så jeg satt og så på Bad Boys, og gråt, så kom Marlene ned. Hun skjønte jo ikke hvorfor jeg satt og gråt av en film som Bad Boys. Hun bare lo når jeg fortalte henne hvordan film jeg så på..

I natt drømte jeg at jeg snakket med Ida, vi hadde en video samtale. Det var så utrolig godt og høre stemmen hennes selvom det bare var i drømmen min. Siden jeg har jo ikke snakka med henne siden jeg dro.. Så jeg savnere henne masse masse !!

Jeg våknet av at Madelyn kom opp på rommet og lurte på om jeg ville ha donut, siden meg er meg så greier jo ikke jeg og si nei til det da. Betingelsen var at jeg måtte leke med dukker en stund inntil det var frokost. Det var i grunn ganske greit det..

Litt etter forkost gikk jeg på datan for da var det nemelig tid for familie samtale !! Siden det er farsdag hjemme i Norge var hele familien sammlet hjemme hos oss. Jeg hadde ikke snakka med Mor og Far siden jeg dro så jeg satt med klumpen i halsen og smilte. Jeg syns det var kjempekoselig og snakke med dem igjen.

Etter en time med familie var det tilbake til sangøvinga før jeg tok meg en laaang dusj og nå sitter jeg her. Skal ut med Clare og siden jeg tviler STERKT på at jeg hadde kommet til og blogge når jeg kom hjem så gjør jeg det like så godt nå !

KATRINES ÅPENBARING:

Det sies at man finner ut ganske masse om seg selv når man er her borte. Jeg har da funne ut flere nye siden jeg ikke viste jeg hadde. Men den tingen som slår meg mest er at livet har gått alt for fort. Når jeg kommer hjem har jeg bare siste året igjen på vgs før jeg skal ut i den store verden igjen. Jeg kan si med en gang at jeg ikke er klar til og bli heve ut av rede enda. Jeg har så masse jeg enda vil oppleve, så masse jeg vil se. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten mamma, pappa og Benedicte. Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg har sotte dag inn og dag ut med ønske om å vokse opp fort, siden når jeg først vokste opp så gikk det så alt for fort.. Så jeg skal nyte mine månder her borte som om det var de siste i mitt liv !!